Andre date trans

andre date trans

Det er seksualisert vold med døden til følge, de blir slått i hjel, kvalt, stukket ned eller torturert til døde. Bare fordi de er trans. Det er så vanvittig sjukt. Vi snakker om systematisk vold mot en minoritet. I og med at det å være trans også toucher innpå mot til å være annerledes og bryte med forventinger, så framstår volden som en så sterk samfunnsreaksjon.

I lesning av beretninger om drepte transkvinner, det finner masse fortellinger ute på nettet, så valgte jeg ut tolv. Ikke fordi disse er mer verdige enn noen andre, men fordi disse kvinnenes liv og død både representerer en bredde av skjebner, og fordi de også stort sett har så dypt tragiske, litterære eller filmatiske kvaliteter ved seg. Hvis målet mitt var å få oppmerksomhet rundt dette sjuke fenomenet som hat mot transkjønnede er, så valgte jeg skjebner som lager sterke bilder i hodet.

Musikken lagde jeg fortløpende og i sammenheng med at jeg researchet info. Det ble en slags dialog mellom musikken og fortellingene og skjebnene. Jeg ville prøve å lage dødsskrifter, minneord, en slags meditasjon over folk som døde brutalt — bare fordi de ville være seg selv. Spiller sinnsstemningen du er i en viktig rolle når du lager musikk som dette? Jeg lette etter klangbilder der dissonanser og harmonier griper inn i hverandre. Jeg brukte en del sampler av solosang, fiolinsoloer, fugler, vind og lignende, som jeg så bearbeidet til det ugjenkjennelige.

Plata inneholder også en del ting gjort på analogsynth, men igjen er det bearbeidet voldsomt. Jeg brukte også en salme i tolvtoneteknikk tonesatt av Anton Webern, som utgangspunkt for å sette tonehøyden til sinustonene i et av sporene.

Så jeg var konsentrert, på et vis inne i lyden, mens jeg jobbet med den. Du har også bakgrunn fra samtidskunst? Finnes det et innslag av konseptuelt tenkning og estetikk i dette prosjektet? Jeg har en fortid med en rekke mer lugubre konseptuelle utgivelser. Mitt forsinkede ungdomsopprør gikk ut på å lage heller tvilsom konseptkunst.

Og da jeg gjorde en slags meta-konseptuell sketsj med Maja Ratkje, der jeg intervjuet henne på engelsk om samtidsmusikk og feminisme, og hun svarte med sjøsjuk vokalimprovisasjon — over telefon.

Disse minuttene der jeg spurte og hun gurglet og hylte ble det mest nedlastede sporet på hjemmesiden hennes lenge, og senere grunnlag for en remixplate med femten-tjue remixer gitt ut samtidig på sikkert femten labler i ti land eller så.

Vi hadde konsert på Sound of Mu også, der Maja bidro på en dårlig fastlinje fra Svartskog. Vi kokte mye suppe på den spikeren der. Altså, der snakker vi en slags konseptualisme. Men jeg opplevde ikke dette konseptuelt. Mer som et utslag av empati og en søkning etter en dødsestetikk.

Et minneord for noen som trenger det. Ja, la oss snakke litt om de involverte, de døde. Flere har kultstatus, for eksempel Candy Darling og Venus Xtravaganza? Jeg for min del ble obs på Lili for noen år siden, etter et tips av homohistorikeren Runar Jordåen. Candy Darling husker jeg godt fra min fascinasjon av Velvet Underground og Warhol da jeg var i midten av tenåra. Hun er jo en kjent skikkelse fra Andys filmer og fra tekstene til låter som «Candy Says» og «Walk on the wild side».

Men hun døde svært ung, av kreft etter en ureglementert hormonbehandling. Selv om hun iscenesatte sin egen død, med å posere i ei seng full av blomster så var det jo forferdelig triste greier. Det var ikke mye glamour der for å si det sånn. Venus Xtravaganza ble kjent fra filmen «Paris is burning», som ble filmet før og etter at hun ble drept. Paradokset med Venus er at hun neppe hadde blitt noen legende hadde hun levd videre.

På den ene siden var hun såpass preget av et tøft liv, der hun jobbet som sexarbeider for å få råd til hormonbehandling, at sjansen er stor for at hun kunne ha dødd av hard livsførsel, om hun ikke var blitt drept. Samtidig så var jo målet hennes hele tiden å bli en suburbian housewife, noe som jo heller ikke er særlig kultstatusbringende.

Det er det sjuke paradokset med å dø tidlig eller brutalt, det kan gi et slags etterliv. Men det er ingen garanti. De fleste transkjønnede som blir drept, får ikke skrevet tekster eller laget musikk til seg. Er de forskjellige sporene direkte eller mer indirekte knyttet opp mot hver enkelt skjebne? Det er faen så dramatiske og sjokkerende historier.

Ja, herregud, heavy historier og komplekse mennesker. Hvor lenge har du interessert deg for denne typen temaer? Det å føle seg annerledes gjør vel at en lettere blir opptatt av andre som er annerledes. Da jeg var liten var det få ting jeg anså som mer annerledes enn kjønnsoverskridelser. Jeg voks opp i ei bygd ovenfor Brumunddal, det var ikke mye transkjønnede folk der oppe ass.

Samtidig har kjønnsoverskridende karakterer sneket seg inn i bevisstheten via kulturen jeg har likt. Og for Linn-Therese er det viktig å kunne vise hvordan det er å være en partner og mor midt i alt. Det er heller ikke lett, og det finnes flere der ute som er i hennes og vår situasjon.

I tillegg er det viktig for både André og Linn-Therese å opplyse om hva transseksualisme faktisk er og innebærer.

De forholder seg begge til begrepet som en medisinsk diagnose på mennesker som føler at de er født i feil kropp. Man må respektere folk, ikke stemple dem, sier hun. For André har det for eksempel alltid bare handlet om retten til å være den mannen han føler seg som. Ikke mer, ikke mindre, sier han. Han blir en antydning til blank i øynene når han tenker tilbake til hvordan det føltes å endelig skulle få behandling.

Og jeg husker at en kollega sa til meg etter bare den første samtalen på Riksen: Og det fikk jeg i grunn hele tiden. Og det var godt. Nå er jeg mann. Husk brukernavn Dette er en offentlig maskin. Debatter nye Åpne homofile artister du mener fortjener å bli dratt frem i lyset.

USAs nye president svar. Fantes det virkelig dinosaurer? Hanne Bernhardsen Nordvåg André Tallås innrømmer at det har vært tøft for moren hans å oppleve det han har gått gjennom. Det har ført til at forholdet dem imellom har vært nokså kjølig innimellom, men etter at André har begynt å slå seg til ro i sitt nye liv, så har forholdet blitt varmere og varmere. Linn-Therese og André Tallås møttes gjennom Møteplassen. Etter to dates valgte André å fortelle sannheten om seg selv. Han skulle opereres og fjerne brystene bare dagen etterpå.

Og så ble vi sammen da han lå her på sofaen med dren, ler Linn-Therese. Hun tok Andrés etternavn etter at de fikk datteren Tone Johanne sammen. Linn-Therese Tallås forteller at hun fikk se videoer av André fra da han var en 12 år gammel jente. Bare med litt langt hår, sier hun. Dagen etter at André Tallås tok sin siste operasjon i kjønnsskifteprosessen, dro samboeren Linn-Therese til Danmark for å bli inseminert.

...

I tillegg er det viktig for både André og Linn-Therese å opplyse om hva transseksualisme faktisk er og innebærer. De forholder seg begge til begrepet som en medisinsk diagnose på mennesker som føler at de er født i feil kropp.

Man må respektere folk, ikke stemple dem, sier hun. For André har det for eksempel alltid bare handlet om retten til å være den mannen han føler seg som. Ikke mer, ikke mindre, sier han. Han blir en antydning til blank i øynene når han tenker tilbake til hvordan det føltes å endelig skulle få behandling. Og jeg husker at en kollega sa til meg etter bare den første samtalen på Riksen: Og det fikk jeg i grunn hele tiden. Og det var godt. Nå er jeg mann. Husk brukernavn Dette er en offentlig maskin.

Debatter nye Åpne homofile artister du mener fortjener å bli dratt frem i lyset. USAs nye president svar. Fantes det virkelig dinosaurer? Hanne Bernhardsen Nordvåg André Tallås innrømmer at det har vært tøft for moren hans å oppleve det han har gått gjennom. Det har ført til at forholdet dem imellom har vært nokså kjølig innimellom, men etter at André har begynt å slå seg til ro i sitt nye liv, så har forholdet blitt varmere og varmere. Linn-Therese og André Tallås møttes gjennom Møteplassen.

Etter to dates valgte André å fortelle sannheten om seg selv. Han skulle opereres og fjerne brystene bare dagen etterpå. Og så ble vi sammen da han lå her på sofaen med dren, ler Linn-Therese. Hun tok Andrés etternavn etter at de fikk datteren Tone Johanne sammen.

Linn-Therese Tallås forteller at hun fikk se videoer av André fra da han var en 12 år gammel jente. Bare med litt langt hår, sier hun. Dagen etter at André Tallås tok sin siste operasjon i kjønnsskifteprosessen, dro samboeren Linn-Therese til Danmark for å bli inseminert.

Det var tredje forsøk, og resultatet ble Tone Johanne. De hadde etterspurt sæd fra en donor med Andrés trekk, slik at Tone Johanne også skulle få noe fra faren sin. For «Rita», en av Folgerøs informanter, har komplikasjoner medført mye smerter og en rekke etterbehandlinger.

Samtidig er det helt andre ting som skaper mest problemer for henne i hennes ønske om å «fungere» som «en vanlig kvinne», nemlig skjeggvekst, dyp stemme og maskuline trekk i ansiktet. Skal hun gjøre noe med dette, må hun imidlertid betale behandlingen selv. I løpet av livshistorieintervjuet kommer det dessuten fram at Rita identifiserer seg som lesbisk, men i det store og det hele lever aseksuelt.

En seksuelt fungerende vagina er derfor kanskje mindre viktig for henne enn andre kroppslige kjennetegn på at hun er kvinne. Det er der de medisinske og økonomiske ressursene er lagt inn, påpeker Folgerø. De medisinske diskursene, sammen med statlige bevilgninger, har på denne måten makt til å bestemme at kjønnet sitter mellom beina snarere enn i ansiktsform, hårvekst, stemme, kjeve- og tannstruktur, konkluderer Folgerø og Hellesund.

De mener Ritas fortelling er egnet til å synliggjøre en ureflektert heteronormativitet i den medisinske behandlingen av mann-til-kvinne-transseksuelle. Og de spør i hvilken grad de mangfoldige identitetene og praksisene som denne pasientgruppen faktisk rommer, blir sett og tatt vare på.

Folgerø understreker imidlertid at for informantene har den vaginale fokuseringen trolig en minst like stor symbolverdi som bruksverdi, og at ingen av dem kritiserer Rikshospitalets vaginalfokusering. Kristelig Folkeparti er det eneste partiet som har skrevet sin støtte til transseksuelles situasjon inn i partiprogrammet. Ifølge Folgerø og Hellesund er ikke det spesielt oppsiktsvekkende. De peker på hvordan LFTS har lykkes i å etablere en fortelling om transseksuelle som vanlige, seksuelt umarkerte mennesker som tilfeldigvis og uheldigvis er født i feil kropp.

Hvordan ser dyr på kjønn? Hvordan opplever dyr sin egen identitet og sex? Kan vi forstå oss selv bedre med slik innsikt? Her møter du en zoolog, en veterinær og en adferdsbiolog som vil se nærmere på disse fenomenene. Hvordan står kjernefamilien som ideal i dag, i lys av de samfunnsendringer som har skjedd?

Panelsamtale med blant annet Wencke Mühleisen. FRI Oslo og Akershus har invitert kommunepolitikere og aktivister fra Norge og Sverige for å diskutere erfaringer, begrensninger og muligheter med skeive handlingsplaner. Postadresse Postboks Lysaker. Trange rammer for transseksualitet Trange rammer for transseksualitet. Det sies ofte at transseksuelle er «født i feil kropp». Men må «den riktige kroppen» være enten en kvinnekropp eller en mannskropp? Ikke alle ønsker å være enten det ene eller det andre kjønnet.

Krysser og utfordrer kjønnssystemet Internasjonalt har det vokst fram en politisk «transgenderbevegelse», som favner ulike måter å krysse og utfordre det todelte kjønnssystemet. Særegent norsk Artikkelen Folgerø og Hellesund har skrevet i antologien Norske seksualiteter har fått tittelen «Transseksualitet på norsk».

Ingenting med seksualitet En viktig grensedragning for LFTS har vært at transseksualisme ikke har noe med seksualitet å gjøre, men kun med kjønnsidentitet. Siri Lindstad Kjønnsorganet er altså ikke bare ment for å markere den nye kjønnstilhørigheten, men også for å kunne praktisere sex, nærmere bestemt vaginalt penetrerende sex.

Kjønnet sitter mellom beina I løpet av livshistorieintervjuet kommer det dessuten fram at Rita identifiserer seg som lesbisk, men i det store og det hele lever aseksuelt. Støtte fra KrF Kristelig Folkeparti er det eneste partiet som har skrevet sin støtte til transseksuelles situasjon inn i partiprogrammet.

Saken er den at hvert eneste år dør en mengde transkjønnede, fordi de er utsatt for vold. Det er seksualisert vold med døden til følge, de blir slått i hjel, kvalt, stukket ned eller torturert til døde. Bare fordi de er trans. Det er så vanvittig sjukt. Vi snakker om systematisk vold mot en minoritet. I og med at det å være trans også toucher innpå mot til å være annerledes og bryte med forventinger, så framstår volden som en så sterk samfunnsreaksjon. I lesning av beretninger om drepte transkvinner, det finner masse fortellinger ute på nettet, så valgte jeg ut tolv.

Ikke fordi disse er mer verdige enn noen andre, men fordi disse kvinnenes liv og død både representerer en bredde av skjebner, og fordi de også stort sett har så dypt tragiske, litterære eller filmatiske kvaliteter ved seg. Hvis målet mitt var å få oppmerksomhet rundt dette sjuke fenomenet som hat mot transkjønnede er, så valgte jeg skjebner som lager sterke bilder i hodet.

Musikken lagde jeg fortløpende og i sammenheng med at jeg researchet info. Det ble en slags dialog mellom musikken og fortellingene og skjebnene. Jeg ville prøve å lage dødsskrifter, minneord, en slags meditasjon over folk som døde brutalt — bare fordi de ville være seg selv. Spiller sinnsstemningen du er i en viktig rolle når du lager musikk som dette? Jeg lette etter klangbilder der dissonanser og harmonier griper inn i hverandre.

Jeg brukte en del sampler av solosang, fiolinsoloer, fugler, vind og lignende, som jeg så bearbeidet til det ugjenkjennelige. Plata inneholder også en del ting gjort på analogsynth, men igjen er det bearbeidet voldsomt. Jeg brukte også en salme i tolvtoneteknikk tonesatt av Anton Webern, som utgangspunkt for å sette tonehøyden til sinustonene i et av sporene. Så jeg var konsentrert, på et vis inne i lyden, mens jeg jobbet med den.

Du har også bakgrunn fra samtidskunst? Finnes det et innslag av konseptuelt tenkning og estetikk i dette prosjektet? Jeg har en fortid med en rekke mer lugubre konseptuelle utgivelser. Mitt forsinkede ungdomsopprør gikk ut på å lage heller tvilsom konseptkunst. Og da jeg gjorde en slags meta-konseptuell sketsj med Maja Ratkje, der jeg intervjuet henne på engelsk om samtidsmusikk og feminisme, og hun svarte med sjøsjuk vokalimprovisasjon — over telefon.

Disse minuttene der jeg spurte og hun gurglet og hylte ble det mest nedlastede sporet på hjemmesiden hennes lenge, og senere grunnlag for en remixplate med femten-tjue remixer gitt ut samtidig på sikkert femten labler i ti land eller så.

Vi hadde konsert på Sound of Mu også, der Maja bidro på en dårlig fastlinje fra Svartskog. Vi kokte mye suppe på den spikeren der. Altså, der snakker vi en slags konseptualisme. Men jeg opplevde ikke dette konseptuelt.

Mer som et utslag av empati og en søkning etter en dødsestetikk. Et minneord for noen som trenger det. Ja, la oss snakke litt om de involverte, de døde. Flere har kultstatus, for eksempel Candy Darling og Venus Xtravaganza? Jeg for min del ble obs på Lili for noen år siden, etter et tips av homohistorikeren Runar Jordåen. Candy Darling husker jeg godt fra min fascinasjon av Velvet Underground og Warhol da jeg var i midten av tenåra.

Hun er jo en kjent skikkelse fra Andys filmer og fra tekstene til låter som «Candy Says» og «Walk on the wild side». Men hun døde svært ung, av kreft etter en ureglementert hormonbehandling. Selv om hun iscenesatte sin egen død, med å posere i ei seng full av blomster så var det jo forferdelig triste greier.

Det var ikke mye glamour der for å si det sånn. Venus Xtravaganza ble kjent fra filmen «Paris is burning», som ble filmet før og etter at hun ble drept.

Paradokset med Venus er at hun neppe hadde blitt noen legende hadde hun levd videre. På den ene siden var hun såpass preget av et tøft liv, der hun jobbet som sexarbeider for å få råd til hormonbehandling, at sjansen er stor for at hun kunne ha dødd av hard livsførsel, om hun ikke var blitt drept.

Samtidig så var jo målet hennes hele tiden å bli en suburbian housewife, noe som jo heller ikke er særlig kultstatusbringende. Det er det sjuke paradokset med å dø tidlig eller brutalt, det kan gi et slags etterliv. Men det er ingen garanti. De fleste transkjønnede som blir drept, får ikke skrevet tekster eller laget musikk til seg. Er de forskjellige sporene direkte eller mer indirekte knyttet opp mot hver enkelt skjebne? Det er faen så dramatiske og sjokkerende historier.

Ja, herregud, heavy historier og komplekse mennesker. Hvor lenge har du interessert deg for denne typen temaer? Det å føle seg annerledes gjør vel at en lettere blir opptatt av andre som er annerledes. Da jeg var liten var det få ting jeg anså som mer annerledes enn kjønnsoverskridelser. Jeg voks opp i ei bygd ovenfor Brumunddal, det var ikke mye transkjønnede folk der oppe ass. Og hun døde på operasjonsbordet. André er klar på at han har vært heldig.

Både i det at han fikk god og rask behandling, men også fordi han har sluppet tilleggsproblemer. Dette er med på å gjøre det vanskelig for enkelte å passe inn i samfunnet — å skape nettverk og fungere godt i skole og arbeidsliv, forklarer Andrés samboer, Linn-Therese Tallås. Før hun møtte André, ante Linn-Therese ikke hva det betød å være en person med diagnosen transseksualisme.

Og selv om mange nok hadde snudd i døra når de fikk vite at den mannen de hadde begynt å date var født i en kvinnekropp, så trengte ikke Linn-Therese betenkningstid. For det har vært veldig tungt. Men følelser kan man ikke styre, og jeg mener også at man skal være der for hverandre, sier Linn-Therese.

Hun er i dag nestleder i Harry Benjamin Ressurssenters HBRS ungdomsforening, og er tydelig engasjert i arbeidet om å legge best mulig til rette for at alle skal få være den de er. Dette er noe av grunnen til at familien Tallås valgte å stille opp i TV 2-programmet Født i feil kropp. Og for Linn-Therese er det viktig å kunne vise hvordan det er å være en partner og mor midt i alt.

Det er heller ikke lett, og det finnes flere der ute som er i hennes og vår situasjon. I tillegg er det viktig for både André og Linn-Therese å opplyse om hva transseksualisme faktisk er og innebærer. De forholder seg begge til begrepet som en medisinsk diagnose på mennesker som føler at de er født i feil kropp.

Man må respektere folk, ikke stemple dem, sier hun. For André har det for eksempel alltid bare handlet om retten til å være den mannen han føler seg som. Ikke mer, ikke mindre, sier han. Han blir en antydning til blank i øynene når han tenker tilbake til hvordan det føltes å endelig skulle få behandling.

Og jeg husker at en kollega sa til meg etter bare den første samtalen på Riksen: Og det fikk jeg i grunn hele tiden. Og det var godt. Nå er jeg mann. Husk brukernavn Dette er en offentlig maskin. Debatter nye Åpne homofile artister du mener fortjener å bli dratt frem i lyset. USAs nye president svar. Fantes det virkelig dinosaurer? Hanne Bernhardsen Nordvåg

OMEGLE CHAT SEKS PORNO

Zoosk dating login free porn norge

ESKORTE MO I RANA FREKKE DAMER